Selbu Vindkraftverk
Fakta om prosjektet
Vi mener at vindkraft i Selbu kommune vil kunne gi kommunen betydelige inntekter, sysselsetting og fremtidig verdiskapning. Krafta fra Selbuskogen vil gå en kabel til Selbu trafo og dermed bringe kraft til Granby industriområde og åpne for mere kraftbruk og produksjon langs hele kabelens lengde. Krafta fra Renåa og Storslindvatnet vil gå i luftspenn til Klæbu og samtidig kobles på Selbu trafostasjon, noen som vil gjøre Klæbu meget godt rustet for overgangen til elektrifisering som allerede er godt i gang.
For landsdelen som helhet vil en slik mengde ny kraftproduksjon være et betydelig bidrag til å demme opp mot noe av den ventede kraftprisøkningen på sikt.
Prosjektet er i en tidlig fase og trenger aksept fra grunneiere før man eventuelt starter en konsekvensutredning. En eventuell kommunal godkjenning og investeringsbeslutning vil ligge lengre frem i tid.
Målet med denne websiden er å gi innbyggere og andre interessenter nødvendig informasjon, for å kunne ta stilling til prosjektet.
Nøkkelfakta
Hvor
Selbuskogen, Renåa og området øst for Storslindvatnet
Antall turbiner
40-60 vindturbiner
Hvor høye turbiner
Ca. 260 meter (170 meter høy ved navet, med 90 meter lange blader)
Hvor mye strøm
0.9 til 1.3 TWh/år. Dette tilsvarer om lag 8-12% av dagens kraftforbruk i Trøndelag fylke
Hvordan blir adkomsten?
Ved Storslindvatnet og Renåa vil vi trenge to trafostasjoner plassert blant vindturbinene og en 132 kV linje til Klæbu. Denne linja vil også bli knyttet til Selbu trafostasjon.
Det trengs ett eller flere servicebygg, hvor plassering enda ikke er vurdert. Det blir vei til hver vindturbin, hvor det blir opp til grunneiere og kommunen om denne veien skal være åpen for allmenn ferdsel. Mye av veinettet blir brøytet. Plassering av veier vil bli i samråd med grunneiere og kommunen, hvor hensyn til natur, unngå forstyrring av myr, tilrettelegging for andre veibrukere og minimalt visuelt inntrykk blir viktige faktorer.
Når blir det ferdig
Hvis kommunen godkjenner start på utredningsarbeidet i starten av 2025, vil endelig ja eller nei til utbygging komme fra kommunen rundt 2028 og bygging kan starte tidligst 2029 med ferdigstilling 2031.
Antall arbeidsplasser
Rundt 20 arbeidsplasser knyttet til drift og vedlikehold
Inntekt til kommunen
Ca. 60 til 90 millioner ikke medregnet kommunens andel av grunnrenteskatten
Utdannings- og næringsutviklingsfond
Ca. 5 til 8 millioner
Inntekt til lag og foreninger
1.8 til 2.5 millioner
Hvor lenge skal det være i drift?
Konsesjonsperioden er forventet å bli på 30 år
Hvem eier selskapet
Fenix Repower AS er et norsk selskap om jobber med å planlegge og utvikle utbyggingsprosjekter for fornybar energi i Norge og Ukraina. Fenix Repowers største eiere er Arise AB (70%) og Grasholla AS (Bernt Granås, 24%).
Hvorfor Selbu
Selbu, en sjarmerende kommune sørøst for Trondheim, denne lille trønderske kommunen med sine rundt 4,200 innbyggere er i ferd med å etablere seg som en viktig kraftkommune.
Med det nye vindkraftprosjektet i kommunen, vokser Selbu sin betydning innen fornybar energi. Dette prosjektet ikke bare skaper arbeidsplasser som er attraktive for unge i regionen, men bidrar også med betydelige inntekter til kommunen, noe som styrker det lokale samfunnets utvikling og velferd.
Prosjektplanlagte lokasjoner
Om Fenix Repower
Fenix Repower ble etablert i 2016 av et team med lang erfaring fra Shell, og har siden utviklet seg til i all hovedsak jobbe med fornybar energi.
Fenix Repower har 10 ansatte i Norge og Ukraina. Selskapet siden starten utviklet vindkraftprosjekter med til sammen 1050 MW og hydrogenprosjekter på 750 MW. I tillegg har selskapet bistått kunder med utvikling av prosjekter med kapasitet på 500 MW.
Daglig leder og grunnlegger i Fenix Repower, Bernt Granås, eier 24 prosent av selskapet, mens andre ansatte eier 6 prosent.
Største eier med 70 prosent er det svenske fornybar energi-selskapet Arise AB. Mer informasjon om Arise er tilgjengelig her: www.arise.se
Bidrag til samfunnet
Dersom kommunen vedtar å bygge vindparkene, vil det gi betydelige ringvirkninger, både for kommuneøkonomien og for næringslivet. Tallene som ligger til grunn i regnestykkene tar utgangspunkt i en full utbygging av vindparken.
Lokal verdiskaping
Vindparken er en investering på rundt 4 til 6 milliarder kroner. Fenix har en klar plan om å kjøpe tjenester lokalt i både utviklings- og driftsfasen. Drift og vedlikehold av selve kraftverket vil alene medføre rundt 20 lokale arbeidsplasser. I tillegg er det behov for tjenester knyttet til brøyting og vedlikehold av veier og bygninger. Dette vil i all hovedsak bli utført av lokale entreprenører.
Muligheter med mer energi
Lokalt næringsliv trenger kraft. En ny kraftlinje med høy kapasitet inn i området vil gjøre Selbu svært konkurransedyktig i jakten på ny næringsvirksomhet, enten det er produksjonsbedrifter som selger varene for høyere pris grunnet kortreist grønn kraft, eller lading til transport og landbrukssektoren som står for etterspørselen.
Inntekter til kommunen
Selbu commune vil motta en betydelig inntekt hovedsakelig gjennom produksjonsavgift og eiendomsskatt. Disse midlene vil være svært nyttige for å styrke og utvikle kommunens tjenester. Med den planlagte størrelsen på vindmølleparken i Selbu, kan de årlige inntektene anslås til rundt 60 – 90 millioner kroner.
Produksjonsavgiften vil gi 2.37 øre per KWh til kommunen. Produksjonen er beregnet til 0.9 – 1.3 TWh per år basert på offentlig tilgjengelige vinddata, når nedetid knyttet til vedlikeholdsstans og stans ved fare for is-kast er tatt hensyn til.
Den andre store komponenten er kommunens eiendomsskatt. Vi vil inngå en avtale med kommunen, som vil holde denne betalingen konstant, uavhengig av nedskrivninger og andre finanseffekter.
Bidrag til fond
I tillegg til lovpålagte avgifter til kommunen, vil vindkraftverket bidra med 20.000 kroner per utbygd MW i året. Med 60 vindturbiner blir det omtrent 6-8 millioner kroner i året som kommunen kan disponere til utdanning og næringsutvikling i fornybarindustrien.
Kompensasjon til lag og foreninger
Lag og foreninger i Selbu vil som en del av kompensasjonsmodell kunne få en årlig støtte på ca. 1.8 – 2.5 millioner. Disse pengene vil kunne komme godt med for å skape trivsel og bolyst i lokalsamfunnet, og kanskje spesielt opp mot barn og unge.
Fordeler for grunneiere og naboer
Grunneiere vil få signeringsbonus og stabile leieinntekter over 30 år, størrelsen bestemmes av strømprisen.
Visualiseringer fra forskjellige vinkler
Bildene som vises her, er faktisk gjengivelser laget for å illustrere hvordan vindturbinene vil se ut i virkeligheten. Vennligst merk at veier ikke er inkludert i disse gjengivelsene.
Tidslinje og prosess
Basert på tidligere anlegg i Norge kan vi si følgende: Hvis kommunen godkjenner start på utredningsarbeidet i starten av 2025, vil endelig ja eller nei til utbygging komme fra kommunen rundt 2028 og bygging kan starte tidligst 2029 med ferdigstilling 2031.
Første trinn er at Fenix Repower sender et planforslag til kommunen. Hvis kommunen sier ja til dette, er det ikke et ja til vindkraft, men et ja til utredning.
Utredningen vil se på mange elementer, inkludert vindkraftverkets innflytelse på hver enkelt drikkevannskilde, jakt, dyreliv, beite, ferdsel og mye annet. Det som skal utredes legges ut på offentlig høring der det gis mulighet for å sende inn merknader. Den endelige utredningsplanen blir offentlig tilgjengelig.
Med utgangspunkt i funnene i rapporten kan da utbygger lage et detaljforslag til utbygging. Forslaget legges ut på offentlig høring. Om det kommer merknader til høringen, kan dette medføre endringer i utformingen av anlegget.
Medvirkning i prosjektet
En politisk beslutning om vindkraftutbygging vil først kunne fattes om 3-4 år. I mellomtiden ønsker Fenix Repower tett dialog og medvirkning fra lokale interessenter gjennom alle steg i prosessen. Et vindkraftverk gir inngrep. Vi er opptatt av at de inngrepene vi gjør blir mest mulig skånsomme for alt og alle som lever og bor i kommunen. Derfor ønsker vi folks medvirkning. Vår dør står alltid åpen.
Spørsmål og svar
Hvorfor vindkraft?
Tilgang til fornybar energi er avgjørende for å løse klimautfordringene og utvikle nye næringer i Norge. Med synkende kostnader og høyere CO2-priser har vindkraft blitt det mest konkurransedyktige energikilden, som nå kan utvikles uten behov for økonomisk støtte. Norge har noen av de beste vindressursene i Europa, og landet har et kraftsystem dominert av fleksibel vannkraft. Vann- og vindkraft utfyller hverandre godt, da vi kan lagre vann i magasinene når det er gode vindforhold, og bruke vannkraften når vinden avtar. Fornybar energi er også en etterspurt handelsvare som gir Norge gode inntekter.
Hva er de lokale fordelene?
Et vindkraftverk kan gi betydelige lokale fordeler for Selbu kommune. Det skaper nye arbeidsplasser, både i utbyggingsfasen og gjennom vedlikeholdsarbeid når kraftverket er i drift. Vindkraftverket bidrar også til økte kommunale inntekter på omlag 60 til 90 millioner i året. Lokale bedrifter kan også dra nytte av oppdrag knyttet til bygging, drift og service av anleggene. Vindkraftverket vil også styrke infrastrukturen, som veier og tilknytning til strømnettet, noe som kan komme lokalsamfunnet til gode ved at det blir mer attraktivt for ny industri å etablere seg der de kan få tilgang til nett.
Hvordan vil dette prosjektet påvirke mennesker?
Prosjektet vil ha noen visuelle og fysiske effekter på nærområdet, samt enkelte utfordringer knyttet til lyd og lys:
- Visuell påvirkning: Ettersom vindmøllene er 260 meter høye vil de være synlige i landskapet.
- Lyd: Vindturbiner lager lyd som kan oppleves generende (over 44dB) innen 800 meters radius, men opplevelsen av dette vil variere med værforhold og vindstyrke. I alle tilfelle er det slik at ingen vindturbiner blir bygget nærmere enn 1000 meter fra enhver bygning.
- Sikkerhetslys: Vindturbinene må ha markeringslys slik at de ikke blir truffet av lufttrafikk. Radarteknologi kan sørge for at disse lysene kun er på når det er fly i nærheten. Dette må godkjennes av Luftfartsverket og det må verifiseres at dette systemet vil virke på Lenvikhalvøya. Vi forplikter oss til å installere dette radarsystemet dersom godkjenningen gis.
- Veibygging og terrenginngrep: For å frakte inn komponenter til møllene og for fremtidig vedlikehold, vil det være nødvendig å bygge nye veier i utmarka. Vi vil tilpasse veiene for å imøtekomme behov fra landbruk, skogbruk og fritidsaktiviteter, og Dersom kommunen og grunneierne ønsker det vil veiene være åpne for allmenn ferdsel, som vil gjøre det langt enklere å ferdes inn i området for jegere, fiskere og andre som vil bruke området til rekreasjon. Dette reguleres selvsagt av grunneiere og kommunen. Det vil ikke bli bygget veier i myr. Områdene rundt veiene vil også bli beplantet for å redusere terrenginngrepene.
- Iskast: Dette kan forekomme ved fuktig vær rundt null grader. Fenix Repower forplikter seg til å stoppe vindturbinene når det er fare for ising. Området vil altså være trygt å ferdes i til enhver tid.
- Jakt: Det blir begrenset mulighet for jakt under byggeperioden, noe grunneierne vil bli kompensert for. I driftsfasen blir det ingen begrensninger, og det er ikke påvist mindre vilt ved andre vindkraftverk. Veiene vil føre til bedre tilgang til jaktterrenget, men på den andre siden kan jakt oppfattes som mindre attraktivt i nærheten av vindturbinene som følge av støy og det visuelle.
- Skyggekast: Enkelte hus kan oppleve at en spesiell vindmølle for en kort periode av døgnet kommer mellom dem og sola. Dette skaper svært sjenerende skyggekast. Slike situasjoner varer ikke lenge, men den aktuelle vindmølla blir stoppet i perioden.
- Friluftsanlegg: Utbyggingen av vindkraftverket kan forstyrre eksisterende friluftsanlegg. For å bøte på dette, vil vi vurdere å bygge nye anlegg som kan erstatte de som blir berørt, slik at tilbudet for friluftsliv opprettholdes.
Hvordan vil prosjektet påvirke natur og dyreliv?
Fenix Repower har strenge kriterier og retningslinjer for å forsikre oss om at vi ikke foretar unødvendige naturinngrep, eller er i konflikt med viktige naturverdier eller rødlistede arter når vi bygger ut fornybar energi. Vi jobber etter egne sjekklister hvor vi blant annet følger retningslinjene fra Arise AB. Disse retningslinjene innebærer omfattende forhåndsundersøkelser av omgivelsene og iverksetting av beskyttelsestiltak i god tid før prosjektstart. Driften følger gjeldende lovgivning og vilkårene i miljøtillatelsen. Å få miljøtillatelser for vindparker krever flere års forhåndsundersøkelser av mulige påvirkninger på biologisk mangfold. Vindmøller plasseres strategisk med hensyn til sårbare arter.
- Mikroplast: Det er svært lite mikroplastutslipp fra et vindkraftverk. Ifølge NVE er det snakk om ca. 200 gram mikroplast pr år pr. vindturbin. Dette skulle man gjerne vært foruten, men sammenlignet med bilkjøring er det ikke store volum. En bil avgir i snitt ut 1,9 kg mikroplast i året.
- Fugler: Et vindkraftverk med 38 turbiner medfører statistisk sett 12 døde fugler i året, men dette kan variere mye fra vindkraftverk til vindkraftverk. Det påvirkes av trekkruter og årstider og flere elementer som sammen blir en viktig del av konsekvensutredningen. Når kraftverket er bygget vil dette også bli overvåket og rapportert offentlig.
- Utslipp: Det er ikke tillat med noen form for utslipp av olje og kjemikalier og akutt forurensning. Det vil heller ikke bli brukt frostvæske for avising av turbinbladene. Det finnes ikke PFAS i turbinbladene, og når bygging blir aktuelt på Lenvikhalvøya vil PFAS også være eliminert fra akselfett og elektriske koblinger. Eventuelle lekkasjer av hydraulikkolje vil samles opp i trau inne i turbinhuset. Faren for utslipp kommer primært fra anleggsperioden med store maskiner I området, en periode hvor utbyggers planer for å motvirke uhell vil bli gjennomgått og godkjent av myndighetene.
- Vannkvalitet: Det er mange drikkevannskilder på Lenvikhalvøya. Kartlegging og risikovurdering av samtlige vannkilder er en av de viktigste elementene i konsekvensutredningen. Mattilsynet vil vurdere det endelige forslaget til reguleringsplan om 3-4 år for å sikre at ingen av disse blir forringet.
