Lenvik Vindkraftverk
Fakta om prosjektet
Vi ønsker å bygge vindkraftverk på Lenvikhalvøya i Troms fylke. Vi mener at vindkraft i Senja kommune vil kunne gi kommunen betydelige inntekter, sysselsetting og fremtidig verdiskapning. I tillegg vil et vindkraftverk gi sårt tiltrengt tilgang til mer kraft for næringslivet.
For landsdelen som helhet vil en slik mengde ny kraftproduksjon være et betydelig bidrag til å demme opp mot noe av den ventede kraftprisøkningen på sikt.
Prosjektet er i en tidlig fase og trenger støtte til utredning fra hoveddelen av grunneierne før man eventuelt starter en konsekvensutredning. En eventuell kommunal godkjenning og investeringsbeslutning vil ligge langt frem i tid.
Målet med denne websiden er å gi innbyggere og andre interessenter nødvendig informasjon for å kunne ta stilling til prosjektet.
Nøkkelfakta
Hvor
Turbinene plasseres på høydedrag og topper nord for Sollidalen på Lenvikhalvøya.
Antall turbiner
Mellom 30 og 38 vindturbiner.
Hvor høye turbiner
160 meter på navet med 90 meter lange vinger.
Hvor mye produksjon
0.82 TWh/år. Dette tilsvarer omlag 20% av dagens kraftforbruk i Troms fylke.
Hvordan blir adkomsten?
Det er tenkt adkomstveier til vindkraftverket fra Tennskjær- Jøvik området, fra Kårvikhamn og fra Sollidalen.
I tillegg må det bygges en trafostasjon og et servicebygg i tilknytning til vindkraftverket og en 132 kV kraftlinje til Finnfjordbotn.
Når blir det ferdig?
Hvis kommunen godkjenner start på utredningsarbeidet i starten av 2025, vil endelig ja eller nei til utbygging komme fra kommunen rundt 2029 og bygging kan starte tidligst 2030 med ferdigstilling 2032.
Antall arbeidsplasser
Rundt 20 arbeidsplasser knyttet til drift og vedlikehold.
Inntekt til kommunen
Kraftverket vil gi inntekter til kommunen på ca 50 millioner kroner årlig i eiendomsskatt og kommunale avgifter. I tillegg kommer kommunens andel av grunnrenteskatten.
Utdannings- og næringsutviklingsfond
Ca 5 millioner kroner i året
Inntekt til lag og foreninger
Ca. 1,5 million i årlig kompensasjon
Hvor lenge skal det være i drift?
Konsesjonsperioden er forventet å bli på 30 år
Hvem eier selskapet?
Fenix Repower AS er et norsk selskap om jobber med å planlegge og utvikle utbyggingsprosjekter for fornybar energi i Norge og Ukraina. Fenix Repowers største eiere er Arise AB (70%) og ledelsen i selskapet (30%).
Hvorfor Lenvikhalvøya?
Undersøkelser viser at det er få steder i Troms hvor det kan bygges vindkraftverk. Lenvikhalvøya har gode vindforhold, muligheter for tilknytning til nett for å transportere kraften og før en konsekvensutredning er gjennomført ser vi ingen åpenbare grunner til å ikke kunne bygge vindkraft der, forutsatt at et flertall av befolkingen vil se d i sin utmark.
I dag er kapasiteten i kraftnettet nesten sprengt. Uten en større oppgradering av kraftlinjene inn i området blir det vanskelig å få etablert ny industri eller større ladestasjoner i fremtiden, ettersom denne kostnaden må tas av nye brukere, noe som få bedrifter har økonomi til å bære.
Ved bygging av et vindkraftverk vil utbygger bekoste en kraftlinje med høy kapasitet inn i området. I etterkant kan andre knytte seg til denne uten annen kostnad en selve tilknytningen. Det vil gjøre Lenvikhalvøya og Rossfjordområdet svært konkurransedyktig i jakten på ny næringsvirksomhet.
Området vist i blått, er de foreløpig tiltenkte tilkomstveier og et område i 1000 meter radius fra hver vindmølle. Veier og vindmøller vill trenge mye mindre plass enn det blå området men vi ønsker en leieavtale med alle grunneiere som markert med det blå. Vi er avhengige av avtaler med grunneiere der faktiske veier og turbiner skal stå, for å gå i gang med prosjektet.
Om Fenix Repower
Fenix Repower ble etablert i 2016 av et team med lang erfaring fra Shell, og har siden utviklet seg til å i all hovedsak jobbe med fornybar energi.
Fenix Repower har 10 ansatte i Norge og Ukraina. Selskapet siden starten utviklet vindkraftprosjekter med tilsammen 1050 MW og hydrogenprosjekter på 750 MW. I tillegg har selskapet bistått kunder med utvikling av prosjekter med kapasitet på 500 MW.
Daglig leder og grunnlegger i Fenix Repower, Bernt Granås, eier 24 prosent av selskapet, mens andre ansatte eier 6 prosent.
Største eier med 70 prosent er det svenske fornybar energi-selskapet Arise AB. Mer informasjon om Arise er tilgjengelig her: www.arise.se
Bidrag til samfunnet
Dersom kommunen vedtar å bygge vindparken vil det gi betydelige ringvirkninger, både for kommuneøkonomien og for næringslivet. Tallene som ligger til grunn i regnestykkene tar utgangspunkt i en full utbygging av vindparken.
Lokal verdiskaping
Vindparken er en investering på rundt 4 til 5 milliarder kroner, og Fenix har en klar plan om å kjøpe tjenester lokalt i både utviklings- og driftsfasen. Drift og vedlikehold av selve kraftverket vil alene medføre rundt 20 lokale arbeidsplasser. I tillegg er det behov for tjenester knyttet til brøyting og vedlikehold av veier og bygninger. Dette vil i all hovedsak bli utført av lokale entreprenører.
Inntekter til kommunen
Senja kommune vil komme til å få en betydelig årlig inntekt i form av eiendomsskatt, kommunale avgifter og kommunens andel av grunnrenteskatten. Dette er penger som vil komme godt med til å styrke og utvikle tjenester i kommunen. Med den størrelsen på vindkraftverket som er planlagt på Lenvikhalvøya vil årlig inntekter kunne være i størrelsesorden 50 millioner kroner pluss kommunens andel av grunnrenteskatten.
Produksjonen vil gi 2.3 øre per kWh til kommunen. Produksjonen er beregnet til 820 GWh per år når vedlikeholdsstans og stans ved fare for is-kast er trukket fra.
Når det gjelder kommunens eiendomsskatt vil vi inngå en avtale med kommunen som vil holde denne betalingen konstant, uavhengig av nedskrivninger og andre finans effekter.
Bidrag til fond
I tillegg til lovpålagte avgifter til kommunen vil vindkraftverket bidra med 20.000 kroner per utbygd MW i året. Med 38 vindturbiner blir det omtrent 5 millioner kroner i året som kommunen kan disponere til utdanning og næringsutvikling i fornybarindustrien. Dette vil kunne bli et godt bidra til realisering av det grønne skiftet i Senja kommune.
Kompensasjon til lag og foreninger
Lag og foreninger på Lenvikhalvøya vil som en del av kompensasjonsmodell kunne få en årlig støtte på ca. 1.5 millioner. Disse pengene vil kunne komme godt med for å skape trivsel og bolyst i lokalsamfunnet, og kanskje spesielt opp mot barn og unge.
Muligheter med mer energi
Lokalt næringsliv trenger kraft. En ny kraftlinje med høy kapasitet inn i området vil gjøre Lenvikhalvøya og Rossfjordområdet svært konkurransedyktig i jakten på ny næringsvirksomhet, enten det er havbruksnæringen, foredlingsbedrifter, logistikk eller landstrøm som står for etterspørselen.
Fordeler for grunneiere og naboer
Grunneiere vil få signeringsbonus og stabile leieinntekter over 25 år, størrelsen bestemmes av strømprisen.
Noen av ulempene med et vindkraftverk er reelle for de som bor tett på. Derfor vil det være kompensasjonsordninger. Alle som bor innenfor 2 km fra en vindturbin vil få tilbud om økonomisk kompensasjon. Dette er unikt for Lenvikhalvøya. Det er ikke vanlig at en kompenserer utenfor 800 meter radius fra vind turbinene.
Visualiseringer fra forskjellige vinkler
Bildene som vises her, er faktisk gjengivelser laget for å illustrere hvordan vindturbinene vil se ut i virkeligheten. Vennligst merk at veier ikke er inkludert i disse gjengivelsene.
Tidslinje og prosess
Basert på tidligere anlegg i Norge kan vi si følgende: Hvis kommunen godkjenner start på utredningsarbeidet i starten av 2025, vil endelig ja eller nei til utbygging komme fra kommunen rundt 2029 og bygging kan starte tidligst 2030 med ferdigstilling 2032.
Første trinn er at Fenix Repower sender et planforslag til kommunen. Hvis kommunen sier ja til dette, er det ikke et ja til vindkraft, men et ja til utredning.
Utredningen vil se på mange elementer, inkludert vindkraftverkets innflytelse på hver enkelt drikkevannskilde, jakt, dyreliv, beite, ferdsel og mye annet. Det som skal utredes legges ut på offentlig høring slik at alle kan si sitt om det som må sees på. Den endelige utredningsplanen blir offentlig tilgjengelig.
Etter et par år er utredningen ferdig og rapporten offentlig tilgjengelig. Med utgangspunkt i funnene i rapporten kan da utbygger lage et detaljforslag til utbygging. Dette legges ut på offentlig høring hvor noen tilbakemeldinger kan føre til endringer i utformingen av anlegget eller gå inn i den politiske prosessen i kommunen som til slutt skal ta endelig stilling til utbygging eller ikke.
Medvirkning i prosjektet
En politisk beslutning om vindkraftutbygging vil først kunne fattes i om 3-4 år. I mellomtiden ønsker Fenix Repower tett dialog og medvirkning fra lokale interessenter gjennom alle steg i prosessen. Et vindkraftverk gir inngrep. Vi er opptatt av at de inngrepene vi gjør blir mest mulig skånsomme for alt og alle som lever og bor i kommunen. Derfor ønsker vi folks medvirkning. Vår dør står alltid åpen.
Spørsmål og svar
Hvorfor vindkraft?
Tilgang til fornybar energi er avgjørende for å løse klimautfordringene og utvikle nye næringer i Norge. Med synkende kostnader og høyere CO2-priser har vindkraft blitt det mest konkurransedyktige energikilden, som nå kan utvikles uten behov for økonomisk støtte. Norge har noen av de beste vindressursene i Europa, og landet har et kraftsystem dominert av fleksibel vannkraft. Vann- og vindkraft utfyller hverandre godt, da vi kan lagre vann i magasinene når det er gode vindforhold, og bruke vannkraften når vinden avtar. Fornybar energi er også en etterspurt handelsvare som gir Norge gode inntekter.
Hva er de lokale fordelene?
Et vindkraftverk kan gi betydelige lokale fordeler for Senja kommune. Det skaper nye arbeidsplasser, både i utbyggingsfasen og gjennom vedlikeholdsarbeid når kraftverket er i drift. Vindkraftverket bidrar også til økte kommunale inntekter på omlag 50 millioner i året, noe som utgjør mer en de samlede inntektene fra eiendomsskatt i Senja kommune i dag. Lokale bedrifter kan også dra nytte av oppdrag knyttet til bygging, drift og service av anleggene. Vindkraftverket vil også styrke infrastrukturen, som veier og tilknytning til strømnettet, noe som kan komme lokalsamfunnet til gode ved at det blir mer attraktivt for ny industri å etablere seg der de kan få tilgang til nett.
Hvordan vil dette prosjektet påvirke mennesker?
Prosjektet vil ha noen visuelle og fysiske effekter på nærområdet, samt enkelte utfordringer knyttet til lyd og lys:
- Visuell påvirkning: Ettersom vindmøllene er 260 meter høye vil de være synlige i landskapet.
- Lyd: Vindturbiner lager lyd som kan oppleves generende (over 44dB) innen 800 meters radius, men opplevelsen av dette vil variere med værforhold og vindstyrke. I alle tilfelle er det slik at ingen vindturbiner blir bygget nærmere enn 1000 meter fra enhver bygning.
- Sikkerhetslys: Vindturbinene må ha markeringslys slik at de ikke blir truffet av lufttrafikk. Radarteknologi kan sørge for at disse lysene kun er på når det er fly i nærheten. Dette må godkjennes av Luftfartsverket og det må verifiseres at dette systemet vil virke på Lenvikhalvøya. Vi forplikter oss til å installere dette radarsystemet dersom godkjenningen gis.
- Veibygging og terrenginngrep: For å frakte inn komponenter til møllene og for fremtidig vedlikehold, vil det være nødvendig å bygge nye veier i utmarka. Vi vil tilpasse veiene for å imøtekomme behov fra landbruk, skogbruk og fritidsaktiviteter, og Dersom kommunen og grunneierne ønsker det vil veiene være åpne for allmenn ferdsel, som vil gjøre det langt enklere å ferdes inn i området for jegere, fiskere og andre som vil bruke området til rekreasjon. Dette reguleres selvsagt av grunneiere og kommunen. Det vil ikke bli bygget veier i myr. Områdene rundt veiene vil også bli beplantet for å redusere terrenginngrepene.
- Iskast: Dette kan forekomme ved fuktig vær rundt null grader. Fenix Repower forplikter seg til å stoppe vindturbinene når det er fare for ising. Området vil altså være trygt å ferdes i til enhver tid.
- Jakt: Det blir begrenset mulighet for jakt under byggeperioden, noe grunneierne vil bli kompensert for. I driftsfasen blir det ingen begrensninger, og det er ikke påvist mindre vilt ved andre vindkraftverk. Veiene vil føre til bedre tilgang til jaktterrenget, men på den andre siden kan jakt oppfattes som mindre attraktivt i nærheten av vindturbinene som følge av støy og det visuelle.
- Skyggekast: Enkelte hus kan oppleve at en spesiell vindmølle for en kort periode av døgnet kommer mellom dem og sola. Dette skaper svært sjenerende skyggekast. Slike situasjoner varer ikke lenge men den aktuelle vindmølla blir stoppet i perioden.
- Friluftsanlegg: Utbyggingen av vindkraftverket kan forstyrre eksisterende friluftsanlegg. For å bøte på dette, vil vi vurdere å bygge nye anlegg som kan erstatte de som blir berørt, slik at tilbudet for friluftsliv opprettholdes.
Hvordan vil prosjektet påvirke natur og dyreliv?
Fenix Repower har strenge kriterier og retningslinjer for å forsikre oss om at vi ikke foretar unødvendige naturinngrep, eller er i konflikt med viktige naturverdier eller rødlistede arter når vi bygger ut fornybar energi. Vi jobber etter egne sjekklister hvor vi blant annet følger retningslinjene fra Arise AB. Disse retningslinjene innebærer omfattende forhåndsundersøkelser av omgivelsene og iverksetting av beskyttelsestiltak i god tid før prosjektstart. Driften følger gjeldende lovgivning og vilkårene i miljøtillatelsen. Å få miljøtillatelser for vindparker krever flere års forhåndsundersøkelser av mulige påvirkninger på biologisk mangfold. Vindmøller plasseres strategisk med hensyn til sårbare arter.
- Mikroplast: Det er svært lite mikroplastutslipp fra et vindkraftverk. Ifølge NVE er det snakk om ca. 200 gram mikroplast pr år pr. vindturbin. Dette skulle man gjerne vært foruten, men sammenlignet med bilkjøring er det ikke store volum. En bil avgir i snitt ut 1,9 kg mikroplast i året.
- Fugler: Et vindkraftverk med 38 turbiner medfører statistisk sett 12 døde fugler i året, men dette kan variere mye fra vindkraftverk til vindkraftverk. Det påvirkes av trekkruter og årstider og flere elementer som sammen blir en viktig del av konsekvensutredningen. Når kraftverket er bygget vil dette også bli overvåket og rapportert offentlig.
- Utslipp: Det er ikke tillat med noen form for utslipp av olje og kjemikalier og akutt forurensning. Det vil heller ikke bli brukt frostvæske for avising av turbinbladene. Det finnes ikke PFAS i turbinbladene, og når bygging blir aktuelt på Lenvikhalvøya vil PFAS også være eliminert fra akselfett og elektriske koblinger. Eventuelle lekkasjer av hydraulikkolje vil samles opp i trau inne i turbinhuset. Faren for utslipp kommer primært fra anleggsperioden med store maskiner I området, en periode hvor utbyggers planer for å motvirke uhell vil bli gjennomgått og godkjent av myndighetene.
- Vannkvalitet: Det er mange drikkevannskilder på Lenvikhalvøya. Kartlegging og risikovurdering av samtlige vannkilder er en av de viktigste elementene i konsekvensutredningen. Mattilsynet vil vurdere det endelige forslaget til reguleringsplan om 3-4 år for å sikre at ingen av disse blir forringet.
Dokumenter
